Dette er en artikkel jeg skrev i 2000. Det er publisert flere steder på nettet, men jeg tar det inn her siden jeg nå har et eget nettsted.
Det finnes mange versjoner av Internetts historie. Dette sammendraget er basert på Web-sider skrevet av de som gjorde jobben.
Internett ble utviklet innen forskningsprogrammer styrt av ARPA – Advanced Reasearch Project Agency, finansiert av det amerikanske forsvardepartement. Forskningen har vært åpen, utført av amerikanske universiteter og forskningsmiljøer hvor resultatene har vært offentlig publisert. ARPANET ble etablert i 1969 og var det første nettet i det som senere ble Internett. Det første Internett med kommunikasjon gjennom flere nett over Atlanteren ble demonstrert i 1977. CERNs lansering av World Wide Web i 1991 og utbyggingen av det amerikanske forskningsnettet NSFNET 1986-1995 er hovedårsaken til utbredelsen av Iternett.
De viktigste personene bak Internett er R. E. Kahn, ARPA, og Vincent G. Cerf, Stanford, som definerte TCP/IP – kommunikasjonsprotokollen som danner selve fundamentet i Internett, og engelskmannen Tim Berners-Lee, CERN, som oppfant World Wide Web inkl. HTML, http og URL.
Hovedtrekkene i utviklingen
60-årene: Forskning innen pakkesvtsjede nett. Etablering av ARPANET.
70-årene: Forskning innen internetting. Utvikling av TCP/IP. Etablering av Internett.
80-årene: Den akademiske verden (universiteter og forskningsmiljøer) tar ibruk Internett.
90-årene: Resten av verden tar ibruk Internett.
Milepæler i Internetts historie
1962: Visjonen om et “intergalactic network” – et verdensomspennende nettverk av datamaskiner hvor alle raskt kunne aksessere data og programmer fra er hvilket som helst sted – ble skapt av J.C.R. Licklider, leder av Information Processing Techniques Office ved ARPA.
1967: Plan for ARPANET ble publisert.
1968: ARPA’s program plan for ARPANET, kalt “Resource Sharing Computer Networks” ble etablert. Kontrakter ble tildelt noen forskningsmiljøer som de første ARPANET sitene for å etablere ARPANET.
1969: Kommunikasjon mellom de fire første nodene i ARPANET ble etablert ved University of California Los Angeles (UCLA), Stanford Research Institute (SRI), University of California Santa Barbara og University of Utah. Remote login (Telnet) var første anvendelse.
1972: Elektronisk post ble introdusert på ARPANET. @-tegnet ble introdusert som ”at” i e-post adressene.
1972: ARPA starter programmet Internetting. Behover for å koble sammen flere nett basert på ulik teknologi (tele, radio, satelitt) skapte et behov for en overliggende nettverksarkitektur ”open-architecture networking”. Utviklingen av TCP/IP ble startet.
1973: Første internationale forbindelse til ARPANET: NORSAR i Norge og University College of London. Forbindelsen gikk via satelitt. NORSAR hadde allerede i 1970 overført seismiske data til USA via satelitt, og fikk i oppdrag å etablere de første internasjonale forbindelsene til ARPANET. Flere norske forskningsmiljøer knyttet seg etterhvert til denne forbindelsen.
1973: Første versjon av TCP/IP (Transfer Control Protocol/Internet Protocoll) ble definert av R. E. Kahn, ARPA og V. G. Cerf, Stanford . Dette er basisprotokollene i dagens Internett. Den ble spesifisert med 32 bits adresser som fortsatt er gjeldene – en hodepine idag med Internetts enorme utbredelse.
1977: Den første demonstrasjonen av trippel nettverk Internett basert på TCP/IP. Kommunikasjon over ARPANET, SATNET (satelitt) og mobilt Radio Packet Network ble demonstrert. Kommunikasjon fra en bil på San Francisco Bayshore Freeway gikk over Radio Packet Network til BBN, videre over ARPANET til London med satelitt link til Norge (NORSAR) og kabel til London. Deretter videre over SATNET (Atlantic Packet Satellite Network) til ARPANET i USA og gjennom ARPANET til USC Information Sciences Institute. Ikke ett bit ble borte! Implementeringen var utført av Stanford, BBN og University College London.
1979: ARPA etablerer Internet Configuration Control Board (ICCB).
1980: TCP/IP ble adoptert som standard for det amerikanske forsvaret.
1982: Norge blir tilkoblet Internett.
1982: ARPA sponset University of Berkley for å legge TCP/IP inn i ders UNIX variant. Berkley UNIX var utbredt ved en rekke universiteter i USA, og gjorde det enkelt å ta ibruk TCP/IP.
1983: ARPANET, som 113 universiteter og forskningsmiljøer da var tilkoblet, ble konvertert fra den opprinnelige protokollen NCP til TCP/IP. Dette ble nøye planlagt over flere år. ARPANET ble splittet i ARPANET og MILNET (forsvarsrelatert forskingsnett).
1984: Britiske JANET besluttet å benytte TCP/IP i sitt forskningsnett som skulle dekke alle høyere undervisningsinstitusjoner i Storbritania. Dette var en viktig milepæl for utbredelsen i Europa.
1984: Domain Name System (DNS) introdusert. DNS er en distribuert Internett katalogtjeneste som oversetter domenenavn til IP-adresser.
1985: U.S. National Science Foundation (NSF) besluttet å benytte TCP/IP i NSFNET som skulle dekke alle høyere utdanningsinstitusjoner i USA.
1986-1995: $200 millioner ble brukt for utbygging av NSFNET. En rekke andre land knytter seg etterhvert til NSFNET som blir ryggraden i Internett. Også kommersiell virksomhet tillates tilknyttet.
1988: Første Interop utstilling ble holdt. 50 bedrifter viste at deres produkter kunne spille sammen vha. TCP/IP. Dette var en viktig milepæl for den kommersielle utbredelsen av Internett.
1990: ARPANET nedlagt. De fleste nodene er flyttet til NSFNET.
1990: Første kommersielle Internett aksess leverandør (world.std.com). Tilbyr oppringt samband til Internett.
1991: World Wide Web lanseres av engelskmannen Tim Berners-Lee, CERN (det europeiske laboratorium for partikkel fysikk). HTML (HyperText Mockup Language), HTTP (HyperText Transfer Protocol) og URL (Universal Resource Locator) var definert og en nettleser utviklet. Drømmen bak Web var å skape et globalt informasjonsrom på Internett hvor hypertekstlinker gjør det enkelt å finne informasjon overalt på nettet. HTML var basert på SGML og beregnet på å definere struktur i form av kapitler, underkapitler og avsnitt. Det var opptil den enkelte nettleser å velge hvordan det skulle presenteres. Det ble raskt utviklet nettlesere i flere forskningsmiljøer.
1992: Nettleseren Mosaic ble utviklet av Marc Andresen og Eric Bina ved National Center for Supercomputing Applications ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Denne ble den mest populære nettleseren. De fleste kommersiell nettlesere (inklusive Internett Explorer og Netscape Navigator) er basert på NCSA Mosaic. Dette er årsaken til at mange tror Web ble oppfunnet av NCSA.
1993: Mosaic tar Internet med storm; WWW trafikken øker med 341 000% på ett år.
1993: Internet Talk Radio begyner kringkasting.
1994: Netscape lanserer Navigator, den første kommersielle nettleseren.
1994: Første nettbutikker kommer på nettet.
1994: First Virtual, den første nettbanken, åpner.
1994: World Wide Web Consortium (W3C) blir dannet. Dette er et åpent forum hvor bedrifter og organisasjoner kommer sammen for å enes om nye standarder for Web. W3C ledes av Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web.
1995: NSFNET går tilbake til å bli et rent forskningsnett. Komersiell Internett trafikk er overtatt av sammenkoblede nettverksleverandører.
1995: Sun lanserer JAVA. Java er et generelt programmeringsspråk som er helt maskinuavhengig og beregnet for bruk over Internett. Java gjør det mulig å utvikle programmer som kan lastes ned fra Internett og kjøres på en hvilken som helst maskin uansett operativsystem. JAVA programmer kjøres gjerne fra en nettleser.
1995: Microsoft lanserer Internett Explorer.
1996: Årets teknologier: Søkemotorer, JAVA, Internet Phone.
Voksende teknologier: Virtual environments (VRML), Collaborative tools, Internet appliance (Network Computer)
1997: Årets teknologier: Push, Multicasting
Voksende teknologier: Streaming Media
1998: Årets teknologier: E-Commerce, E-Auksjoner, Portaler
Voksende Technologies: E-Trade, XML, Intrusion Detection
1999: Årets teknologier: E-Trade, Online Banking, MP3
Voksende teknologier: Net-Cell Phones, Thin Computing, Embedded Computing
2000: Årets teknologier: ASP, NAPSTER?, IPV6?
Web estimert til én mrd. web-sider.
Stig Ulfsby 06/09/00
Kildene finnes på web-sidene til Internett Societys
Legg igjen en kommentar