Selv birdo jeg med et innlegg om WordPress på norsk – oversettelse av WordPress temaer og innstikk som jeg tidligere har holdt på et WordPress Oslo Meetup.

Jeg kan endre de eller lage et nytt spesialdesignet tema for deg. Ikke nøl med å ta kontakt.

Les mer og last ned WordPress temaer gratis her

[Vis som bildefremvisning]

[Vis med PicLens]

Last ned (PDF, 673.84KB)

Artisteer er et genialt program for grafisk design av hjemmesider. Jeg bruker det for design av de fleste nettstedene jeg setter opp. Med Artisteer kan man gjøre det grafiske designet uten å kunne noe om CSS eller HTML. Artisteer genererer tema eller designmal for en rekke publiseringsverktøy: WordPress, Joomla, Drupal, Blogger, DotNetNuke, ASP.net, Code Charge Studio eller bare XHTML/CSS. Artisteer kan foreslå design for deg ved en randomisert sammenstilling av design elementer. Man blar seg gjennom forslagene til man får et man liker. Deretter kan man endre farger, fonter, layout, bakgrunn, header, menyer osv.  Det er svært brukervennlig – jeg har aldri behøvd å lese brukermanualen. Brukergrensesnittet er etter samme mønster som MS Word 2007/2010 og du ser øyeblikkelig endringene du gjør. Men man kan ikke designe hva som helst med Artisteer – det setter noen rammer for hva man kan få til.

Mange nyheter i versjon 3.0, spesielt for WordPress designere.

Det er gjort store forbedringer i Artisteer 3.0 i forhold til tidligere versjoner. De grafiske design mulighetene er kraftig utvidet med en rekke nye layouter, fargepaletter etc. Man kan også lage design med flytende bredde hvor bredden tilpasser seg bredden på skjermen/vinduet og sidebred header. Den genererer også et langt mer avansert WordPress tema enn tidligere versjoner med en rekke innstillinger og hele 10 widget områder samt mulighet for å legge inn ad-koder for annonser. WordPress temaet kommer på engelsk, fransk, spansk, tysk, italiensk og russisk. Jeg har laget en norsk oversettelse som jeg bruker på mine nettsider. De sidene du ser på nå er designet med Artisteer 3.0.

Versjon 3.1 har lagt vekt på publisering i HTML

Versjon 3.1 kom 30.11.2011. Den har flere layouter og forbedret vertikal meny, men de største forbedringene er for publisering i HTML uten bruk av CMS. Etter min mening går det litt i feil retning fra å være et rent designverktøy til også å bli et enkelt publiseringsverktøy. Det er lite forbedringer i WordPress temaet i denne versjonen.

Prøv det selv

Du kan laste ned en gratis prøveversjon på Artisteer sine hjemmesider. Fullversjon er ikke gratis, men koster bare noen hundrelapper som er dramatisk mye billigere enn f. eks. Adobe Dreamweaver som koster mange tusen kr. Prisen inkluderer brukerstøtte og oppdateringer i ett år. Brukerstøtten er meget bra.

Det finnes mange versjoner av Internetts historie. Dette sammendraget er basert på Web-sider skrevet av de som gjorde jobben.

Internett ble utviklet innen forskningsprogrammer styrt av ARPA – Advanced Reasearch Project Agency, finansiert av det amerikanske forsvardepartement. Forskningen har vært åpen, utført av amerikanske universiteter og forskningsmiljøer hvor resultatene har vært offentlig publisert. ARPANET ble etablert i 1969 og var det første nettet i det som senere ble Internett. Det første Internett med kommunikasjon gjennom flere nett over Atlanteren ble demonstrert i 1977. CERNs lansering av World Wide Web i 1991 og utbyggingen av det amerikanske forskningsnettet NSFNET 1986-1995 er hovedårsaken til utbredelsen av Iternett.

De viktigste personene bak Internett er R. E. Kahn, ARPA, og Vincent G. Cerf, Stanford, som definerte TCP/IP – kommunikasjonsprotokollen som danner selve fundamentet i Internett, og  engelskmannen Tim Berners-Lee, CERN, som oppfant World Wide Web inkl. HTML, http og URL.

Hovedtrekkene i utviklingen

60-årene: Forskning innen pakkesvtsjede nett. Etablering av ARPANET.

70-årene: Forskning innen internetting. Utvikling av TCP/IP. Etablering av Internett.

80-årene: Den akademiske verden (universiteter og forskningsmiljøer) tar ibruk Internett.

90-årene: Resten av verden tar ibruk Internett.

Milepæler i Internetts historie

1962: Visjonen om et «intergalactic network» – et verdensomspennende nettverk av datamaskiner hvor alle raskt kunne aksessere data og programmer fra er hvilket som helst sted – ble skapt av J.C.R. Licklider, leder av Information Processing Techniques Office ved ARPA.

1967: Plan for ARPANET ble publisert.

1968: ARPA’s program plan for ARPANET, kalt «Resource Sharing Computer Networks» ble etablert. Kontrakter ble tildelt noen forskningsmiljøer som de første ARPANET sitene for å etablere ARPANET.

1969: Kommunikasjon mellom de fire første nodene i ARPANET ble etablert ved University of California Los Angeles (UCLA), Stanford Research Institute (SRI), University of California Santa Barbara og University of Utah. Remote login (Telnet) var første anvendelse.

1972: Elektronisk post ble introdusert på ARPANET.  @-tegnet ble introdusert som ”at” i e-post adressene.

1972: ARPA starter programmet Internetting. Behover for å koble sammen flere nett basert på ulik teknologi (tele, radio, satelitt) skapte et behov for en overliggende nettverksarkitektur ”open-architecture networking”. Utviklingen av TCP/IP ble startet.

1973: Første internationale forbindelse til ARPANET: NORSAR i Norge og  University College of London. Forbindelsen gikk via satelitt. NORSAR hadde allerede i 1970 overført seismiske data til USA via satelitt, og fikk i oppdrag å etablere de første internasjonale forbindelsene til ARPANET. Flere norske forskningsmiljøer knyttet seg etterhvert til denne forbindelsen.

1973: Første versjon av TCP/IP (Transfer Control Protocol/Internet Protocoll) ble definert av R. E. Kahn, ARPA og V. G. Cerf, Stanford . Dette er basisprotokollene i dagens Internett. Den ble spesifisert med 32 bits adresser som fortsatt er gjeldene – en hodepine idag med Internetts enorme utbredelse.

1977: Den første demonstrasjonen av trippel nettverk Internett basert på TCP/IP. Kommunikasjon over ARPANET, SATNET (satelitt) og mobilt Radio Packet Network ble demonstrert. Kommunikasjon fra en bil på San Francisco Bayshore Freeway gikk over Radio Packet Network til BBN, videre over ARPANET til London med satelitt link til Norge (NORSAR) og kabel til London. Deretter videre over SATNET (Atlantic Packet Satellite Network) til ARPANET i USA og gjennom ARPANET til USC Information Sciences Institute. Ikke ett bit ble borte! Implementeringen var utført av Stanford, BBN og University College London.

1979: ARPA etablerer Internet Configuration Control Board (ICCB).

1980: TCP/IP ble adoptert som standard for det amerikanske forsvaret.

1982: Norge blir tilkoblet Internett.

1982: ARPA sponset University of Berkley for å legge TCP/IP inn i ders UNIX variant. Berkley UNIX var utbredt ved en rekke universiteter i USA, og gjorde det enkelt å ta ibruk TCP/IP.

1983: ARPANET, som 113 universiteter og forskningsmiljøer da var tilkoblet,  ble konvertert fra den opprinnelige protokollen NCP til TCP/IP. Dette ble nøye planlagt over flere år. ARPANET ble splittet i ARPANET og MILNET (forsvarsrelatert forskingsnett).

1984: Britiske JANET besluttet å benytte TCP/IP i sitt forskningsnett som skulle dekke alle høyere undervisningsinstitusjoner i Storbritania. Dette var en viktig milepæl for utbredelsen i Europa.

1984: Domain Name System (DNS) introdusert. DNS er en distribuert Internett katalogtjeneste som oversetter domenenavn til IP-adresser.

1985: U.S. National Science Foundation (NSF) besluttet å benytte TCP/IP i NSFNET som skulle dekke alle høyere utdanningsinstitusjoner i USA.

1986-1995: $200 millioner ble brukt for utbygging av NSFNET. En rekke andre land knytter seg etterhvert til NSFNET som blir ryggraden i Internett. Også kommersiell virksomhet tillates tilknyttet.

1988: Første Interop utstilling ble holdt. 50 bedrifter viste at deres produkter kunne spille sammen vha. TCP/IP. Dette var en viktig milepæl for den kommersielle utbredelsen av Internett.

1990: ARPANET nedlagt. De fleste nodene er flyttet til NSFNET.

1990: Første kommersielle Internett aksess leverandør (world.std.com). Tilbyr oppringt samband til Internett.

1991: World Wide Web lanseres av engelskmannen Tim Berners-Lee, CERN (det europeiske laboratorium for partikkel fysikk). HTML (HyperText Mockup Language), HTTP (HyperText Transfer Protocol) og URL (Universal Resource Locator) var definert og en nettleser utviklet. Drømmen bak Web var å skape et globalt informasjonsrom på Internett hvor hypertekstlinker gjør det enkelt å finne informasjon overalt på nettet. HTML var basert på SGML og beregnet på å definere struktur i form av kapitler, underkapitler og avsnitt. Det var opptil den enkelte nettleser å velge hvordan det skulle presenteres. Det ble raskt utviklet nettlesere i flere forskningsmiljøer.

1992: Nettleseren Mosaic ble utviklet av Marc Andresen og Eric Bina ved National Center for Supercomputing Applications ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Denne ble den mest populære nettleseren. De fleste kommersiell nettlesere (inklusive Internett Explorer og Netscape Navigator) er basert på NCSA Mosaic. Dette er årsaken til at mange tror Web ble oppfunnet av NCSA.

1993: Mosaic tar Internet med storm; WWW trafikken øker med 341 000% på ett år.

1993: Internet Talk Radio begyner kringkasting.

1994: Netscape lanserer Navigator, den første kommersielle nettleseren.

1994: Første nettbutikker kommer på nettet.

1994: First Virtual, den første nettbanken, åpner.

1994: World Wide Web Consortium (W3C) blir dannet. Dette er et åpent forum hvor bedrifter og organisasjoner kommer sammen for å enes om nye standarder for Web. W3C ledes av Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web.

1995: NSFNET går tilbake til å bli et rent forskningsnett. Komersiell Internett trafikk er overtatt av  sammenkoblede nettverksleverandører.

1995: Sun lanserer JAVA. Java er et generelt programmeringsspråk som er helt maskinuavhengig og beregnet for bruk over Internett. Java gjør det mulig å utvikle programmer som kan lastes ned fra Internett og kjøres på en hvilken som helst maskin uansett operativsystem. JAVA programmer kjøres gjerne fra en nettleser.

1995: Microsoft lanserer Internett Explorer.

1996: Årets teknologier: Søkemotorer, JAVA, Internet Phone.

Voksende teknologier: Virtual environments (VRML), Collaborative tools, Internet appliance (Network Computer)

1997: Årets teknologier: Push, Multicasting

Voksende teknologier: Streaming Media

1998: Årets teknologier: E-Commerce, E-Auksjoner, Portaler

Voksende Technologies: E-Trade, XML, Intrusion Detection

1999: Årets teknologier: E-Trade, Online Banking, MP3

Voksende teknologier: Net-Cell Phones, Thin Computing, Embedded Computing

2000: Årets teknologier: ASP, NAPSTER?, IPV6?

Web estimert til én mrd. web-sider.

Stig Ulfsby 06/09/00

Kildene finnes på web-sidene til Internett Societys